2009 © Lars-Roger Moe
LivingEarthAlchemy.com Denne artikkelen kan fritt gjengis. Endret 22 April 2009 med tilleg om hybrid epler og hybrid apelsiner. Endret 4 Mai 2009 med viktig refferanse om genmodifisert mat. ---> Informasjon om hvor du får tak i økologisk mat følger etter artikkelen. Overskrifter -->ØKOLOGISK MAT ER LIVSVIKTIG! -->Økologisk landbruk eller industrilandbruk? -->1. Næringsinnhold -->2. Renhet -->3. Energiinnhold -->Nær mat eller langreist mat? -->Hybridmat -->Ubehandlet mat eller behandlet mat -->Med eller uten filter? -->GMO -->Offentlig kunnskap -->Valget er ditt -->Post Script -->Kilder -->Lenker Rød tekst er lenker du kan klikke på. ØKOLOGISK MAT ER LIVSVIKTIG! Mat er viktig. Mye viktigere enn du tror. Hver eneste celle i kroppen din er bygget opp av molekyler som du har tilført gjennom maten du har spist. Hvert eneste molekyl i hver eneste celle. Vi bor i et samfunn som bruker mer og mer penger på det som kalles ”det offentlige helsevesenet”. Det sprøytes inn stadig mer penger i dette systemet, underskuddene blir stadig større, de ansatte blir stadig mer utbrente, og likevel blir befolkninga i landet stadig mer skranten. Det er noe galt her; dette er ikke godt nok! Vi må stoppe opp og tenke. Egentlig har det hopet seg opp gode grunner til å stoppe opp for å tenke lenge nå. Jeg kaller alt jordbruk for industrijordbruk dersom det ikke er krystallklart økologisk. Mat som er høstet i fri natur uten bruk av noe slags kjemikalier kaller jeg for ”vill”. Ved høsting av vill mat bør man påse at det ikke finnes forurensning i området. Økologisk landbruk eller industrilandbruk? Det er tre gode grunner til at du konsekvent bør velge økologisk mat 1. Næringsinnhold Industrijordbruk drives i dag på en slik måte at jorda utarmes for næringsstoffer, særlig mineraler. Landbruket drives med monokulturer, kunstgjødsel og ymse kjemikalier. Det er ikke lenger noe biologisk mangfold, verken av planter eller dyr, som sørger for mangfoldig tilgang på ulike næringsstoffer til jordsmonnet. Det er for eksempel trær som med sine dype røtter sørger for å hente opp mineraler som de øvre jordskiktene får del i når trærne feller løv eller råtner. Sopp er en viktig omdanner i naturen, men hvor er de naturlige soppforekomstene på landbruksjord? Hvor er mangfoldet av insekter og småkryp som skal leve i og bearbeide jorda så plantene kan trives der? Industrimat er i hovedsak pene skall med dramatisk svekket næringsinnhold. Mineralinnholdet i USA’s landbruksjord er redusert med 85% de siste 70 årene. Tallet for Europa er 72% (Ertresvåg, 2008). Det finnes en europeisk undersøkelse som viser til 40% flere antioksidanter i økologisk mat i forhold til konvensjonell mat. (Hvis noen har referansen på den, så tar jeg imot med takk.) Når plantene blir utarmet så blir dyrene det også. Industrife, som spiser industrielt fremstilt fôr, spiser ikke det de fra naturens side er skapt til å spise. Gresset er like utarmet som den industrimaten mennesker spiser. Det er jordsmonnet som utarmes. De nødvendige mineralene finnes ikke lengre i jordsmonnet, fordi jorda i dag ikke drives på en livskraftig måte. I tillegg til utarming av jordsmonn og det som en gang var naturlig mat, så kan kyr, svin og annet bufe i dag godt fores med avfall fra nærmeste slakteri(!), bakeri eller sjokoladefabrikk. Selv møkk fra industrife er utarmet og forgiftet - fordi den er et produkt av utarmede og forgiftede dyr. Økologisk mat, både planter og dyr, har betydelig høyere innhold av næringsstoffer enn industrimat, og alle stoffene er naturlige. Det er ingen løsning å tilsette kunstige mineraler i verken barnemat eller annen mat. En slik strategi tar oss bare enda lengre ut i tåkeheimen. Dessuten er det svært vanskelig, for ikke å si umulig, for kroppen å nyttegjøre seg kunstig fremstilte mineraler. Maler du opp en spiker så får du bare spikerstøv. Du får ikke noe som kroppen din kan bruke uansett hvor fint du maler den. Mineraler må være naturlig forbundet i organisk materiale for at våre kropper skal kunne nyttegjøre seg dem. 2. Renhet Industrimat er anriket med store mengder kjemiske giftstoffer. Aftenposten testet en gang en tilfeldig paprika og fant spor av 72 (sju - to) giftstoffer. Jeg tillater meg å tvile på at de tilfeldigvis fant et unntak. Tilsetting av gift starter med sprøyting og gjødsling på åkeren, der de ikke starter med behandling av frø og stiklinger. Så kommer lagring og transport. Jeg fikk høre av ei som hadde sett agurk oppbevart i en stor tank med giftig atmosfære - hos en grønnsaksdistributør i Norge. Døra til tanken var godt merket. Jeg antar dette på overflaten handler om å stoppe nedbrytingsprosessen, men hva sitter igjen i agurken? Industrife utsettes også for betydelig flere kjemikalier og medisiner enn økofe, enten det er gitt direkte eller det finnes i foret. Oppdrettsfisk er industrife - til det punkt at de siste årene jeg spiste animalsk mat kunne jeg godt spise vill laks og vill ørret, men spiste jeg oppdrettsfisk var jeg garantert influensasymptomer og diaré. Økologisk mat, både planter og dyr, er betydelig renere enn industrimat - i den forstand at de er giftfrie. 3. Energiinnhold Energetisk sett er det en forskjell. Jeg tror at de fleste som har lagt om bruket sitt til økologisk drift har et høyere nivå av omsorg i seg, og dette er kvaliteter som vil sitte igjen som en resonans i de produktene de leverer. I alle fall får all økologisk mat sterkere med seg Moder Jord’s naturlige livgivende energier. Energinivået svekkes i takt med at mekanisk og kjemisk manipulasjon av naturen øker. Den energetiske dimensjonen i mat har et klart forbedringspotensial, noe som biodynamisk jordbruk demonstrerer. Biodynamisk jordbruk er merket med Demeter godkjenning, og har en betydelig energetisk merverdi. Aktivt energiarbeid i forbindelse med jordbruk er også prøvd ut på Findhorn Foundation i Scotland. Vill mat er energetisk uovertruffen, og vi gjør oss selv en tjeneste hver gang vi er ute i naturen og høster vill mat til eget bord. Økologisk mat, både planter og dyr, har betydelig sterkere og renere energi enn industrimat. Vill mat har fantastisk livskraft, bare tenk på Løvetann, men mat som er dyrket frem med kjærlighet, omsorg og takknemmelighet vil ha en vitalitet og livskraft uten sidestykke. Det å konsekvent velge økologiske produkter, både til å spise og kle på seg, er ett av de viktigste miljøtiltakene hver og en av oss kan gjøre. Se for deg hvor store arealer av jordas overflate som i dag dekkes av åkre. Se for deg utsikten fra et flyvindu. Hvis alt det åkerlandet drives økologisk har det enorme miljømessige ringvirkninger på denne lille planeten vår. Nær mat eller langreist mat? En annen faktor vi må vite om er følgende: Mye av de ferske grøntvarene vi får kjøpt i butikken er langreist. (Jeg skal ikke snakke om CO2 her, den papirtigeren gjør seg best død. På godt norsk er markedsføringen av det angivelige CO2 problemet å kaste blår i øynene på folk. Vi har stua full av ulver, og ulvene roper ”sau” for å få oss til å se en annen vei.) I denne sammenhengen handler langreist mat om at mange matvarer, særlig frukt, plukkes umodne. Mat som plukkes og eksporteres over halve verden før den er moden. Så modnes de på ulikt vis hos grønnsaksgrossistene. Maten plukkes før den får utviklet alle de næringsstoffene som fra naturens side er tiltenkt å være i den. Det fremdyrkes arter hvis fremste kriterium er å tåle tidlig plukking og lang transport, og likevel ende opp i en fruktdisk fin og flekkfri. At den så ikke råtner etter et halvår på kjøkkenbenken eller komposthaugen vekker gjerne bare forbigående undring. Det er lettere å påvirke en bonde i nærmeste bygd enn en bonde i Kina, og du kan se henne i øynene når hun selger deg mat som hun har selvstendig ansvar for. Det er opp til hver og en av oss som spiser mat å støtte opp om lokalt og godt økolandbruk. Det er opp til hver og en av oss å bruke null kroner i butikkene til de store kjedene og null kroner på varene til de store multinasjonale konsernene (som noen ganger gjemmer seg bak ”gode, gamle, norske merkevarer”). Hver eneste krone er en stemmeseddel, og hver eneste krone teller mer enn den papirlappen du stapper i urna annethvert år! Mat dyrket nær deg er å foretrekke. Den er oftere modnet på rot, ferskere, og tuklet mindre med. Påse at den er økologisk. Hybridmat Mat som er foredlet slik at de er fremmedgjort fra hva som er naturlig har svekket livskraft, til det punkt at de ikke lengre formerer seg selv. Rovdyr spiser innmat først og kjøtt sist. Smådyr og innsekter spiser nøtter og frø først og fruktkjøtt sist. Vi foredler bort frø, og appelsiner, bananer, kiwi, druer, sharon, for å nevne noen, er ikke lengre frukter som kan formere seg selv. De er ikke livskraftige. Vi blir ikke livskraftige av å spise dem. Vi trenger mat med vital levende styrke. Å spise en banan eller en appelsin er neppe problematisk hvis vi spiser nok levende og livssterk mat. Hvis steinfrie frukter utgjør det vi spiser så sliter vi. Etterspør druer med stein, rosiner med stein, appelsiner med stein. Særlig verd å merke seg for uavhengige leverandører av økologisk mat, siden de lettere kan levere forklaring med maten til kunder som allerede er mer bevisst. Sitrusfrukt som har stein vil etter hvert som de blir liggende hardne til i skallet. Skallet blir tynnere men hardere, men frukten konserverer seg selv på den måten og er fin inni lenge. Sitrusfrukter som er mer hybridisert vil ganske fort bli ødelagt av en bløt råte dersom de ikke behandles med kjemikalier eller stråling for å unngå denne prosessen. Epler skal normalt bli brune med en gang når du biter i dem eller skjærer dem over. Det er enzymene som oksiderer, og det forteller at eplet er næringsrikt og godt. Epler i dag oksiderer knappest. Næringsstoffene er foredlet ut så eplene skal se friskere ut lengre og tåle mer støtskader under transport. De samme eplene får mindre markert kjernehus og frøene er i ferd med å forsvinne. Vitaliteten avles vekk med næringsstoffene. Varsle økologiske forhandlere om dette - krev mat med vitalitet og næring! Ubehandlet mat eller behandlet mat Hvis du kjøper halvfabrikata i butikken, eller for den del helt ferdig mat, så overlater du til andre å vurdere hva som er trygt for deg å spise. Da er det ikke bare din helse det tenkes på, men en avveining av hva som antas er praktisk, hensiktsmessig og mulig for industrien, og samtidig gir mest mulig profitt. Alle råd gitt til politikerne kommer fra dertil utdannet ekspertise. Mat som halv- eller helfabrikeres, til mer eller mindre spiselige handelsvarer, akkumulerer tilsetningsstoffer underveis i prosessen. Det brukes i dag over 100.000 - over hundre tusen! - ulike tilsetningsstoffer (Ertresvåg, 2008). Det finnes ogsåe en bok av den svenske journalisten Mats-Eric Nilsson som heter ”Den hemmelige kokken” som er verd å sjekke ut. Mat som er behandlet er all mat som kommer til deg på annen måte enn slik naturen skapte den. Hermetikk og glasskonservert mat - som bokstomat og oliven - er varmebehandlet. Hvis den ikke er økologisk så er den oftest tilsatt diverse konserveringsmidler, kunstige smaker og glutamater som skal lure hjernen vår til å tro at det smaker godt. Glutamater drysses over som krydder på de fleste utestedene for å narre hjernen vår til å tro at maten smaker bedre enn den faktisk gjør. Vi er igjen over på en vurdering av hensiktsmessig økonomi, og ikke din og min helse. Med eller uten filter? Vi vet at den kjemiske suppa i kroppen vår påvirker tanker og følelser. Selv der kroppen tilsynelatende fungerer godt mens den psykiske helsa skranter litt, så er det mulig å ane en sammenheng. Det kan dessuten se ut til at omfanget av psykiske lidelser øker markert i befolkningen. Vi ser også en stadig økning av mennesker som sliter seg ut i stadig yngre alder, og etiketter som utbrenthet og tretthetssyndrom er kommet i alminnelig bruk. Kreft øker til at vi nå blir fortalt at hver tredje av oss må regne med å få den diagnosen en dag. Omfanget av astma og allergier har også økt foruroligende. På 70-tallet var astma og allergi uvanlig. I dag er det så alminnelig at det kan se ut som det er mer uvanlig å ikke ha et snev. Sammenlign kroppen din med et filter. Det du ikke filtrerer før du tar det inn må kroppen filtrere. Vi vet hvordan filtret til en sigarett ser ut etter bruk. Er det å undres på at folk blir sykere og sykere i stadig yngre alder? Apropos filter. Dette har relevans også for mat, og derfor tar jeg det med her. Lungene filtrerer lufta vi puster inn. VG rapporterer 16.02.09 at ”om lag 200.000 nordmenn nå har lungesykdommen KOLS. Eksperter antar at innen 2020 vil KOLS være den tredje viktigste dødsårsaken i verden, med høyere dødelighet enn det akutt hjerteinfarkt og mange kreftsykdommer.” Jamfør henvisningen over til den dramatiske økningen av astma og allergi. Sett i lys av din og min helse, av landets matproduksjon: hvorfor tillater norske myndigheter at vi nærmest daglig oversprøytes med finfordelte partikler fra fly? Jeg har tatt noen bilder over eget hustak, og et par av dem finner du for enden av denne artikkelen. Jeg ser chemtrails nesten daglig over Trondheim, i alle fall når været gir sikt forbi skyene. (Ordet chemtrails betyr direkte oversatt kjemikaliespor, avledet av contrails, kondensspor, som er den tynne hvite stripen som jetfly normalt etterlater seg. Contrails oppløses fort, chemtrails brer seg utover.) Hvor jeg enn har vært de siste årene så har jeg sett chemtrails. Når man vet hva man ser så er det lett å se forskjellene mellom chemtrails, kondensstriper og skyer. Selv treåringen min peker stadig vekk på chemtrails i mellom skyene, ofte før pappa har sett det selv. Hauger av mennesker fra hele verden forteller om fugler som detter i bakken (Video 1 )(Video 2), økt sykelighet og dødelighetsepidemier som følge av at allmenntilstanden til mennesker svekkes i kjølvannet av større slike kjemiske flyangrep. Det er ikke tenkelig at fremmede fly stadig vekk flyr over norsk territorium uten at militære myndigheter og luftfartsmyndigheter vet om det. Hvorfor tillater myndighetene dette? Hvorfor fordekkes det? Dette er viktig i forbindelse med mat fordi det sprayes like ofte over jordbruksområder som over tett befolkede områder; med de følgene det får for innholdet i maten. For en nærmere briefing, les Per-Aslak Ertresvåg, (2006, 2008). All gift som overbelaster kroppen magasineres i kroppen, til vi stuper av det i form av en eller annen sykdom. Mennesker er nå så ”godt konservert” når de dør at kroppene ikke lengre råtner. Spør en graver. Spør de som har ansvar for kirkegårdene. Resirkulering av gravplasser etter 20 år slik det tidligere var, går ikke lengre. Gift er forutsigbart nok giftig. Summen av giftstoffer er etter hvert blitt stor. GMO Unngå alle genmodifiserte produkter. Mon tro om ikke GMO mat genmodifiserer kroppen til den som spiser den? Den er fremmedgjort fra det naturen skapte. GMO mat er i seg selv gjort mer fremmed for vår kropp og Moder Jord enn noe annet. Alle molekyler du putter i munnen er kroppen din nødt til å håndtere. Hvert eneste molekyl kommer fra mat du har spist. Selv GMO planter som bare produseres for industrielt bruk og som ikke spises - slik som bomull til klærne dine - bør unngås. Huden din puster, og den absorberer mikropartikler. Det modifiserte genmaterialet slippes uansett løs i naturen med slike avlinger. Å påstå at GMO ikke er farlig kan sammenlignes med å påstå at alkohol og tobakk ikke er skadelig - enda til kanskje bra - for oss. Det er dokumentert at denne industrien behandler vitenskap på samme vis som tobakksindustrien er kjent for å gjøre. Det finnes ingen dokumentasjon som antyder at GMO er trygt som ikke er betalt av industrien selv. Alt jeg har sett fra andre hold advarer. For eksempel Morgellons Disease: “concludes that the fibers taken from a Morgellons sufferer contain the same substance that is used commercially to produce genetically-modified plants” (Morgellons disease)(Submission of Dr Susan Bardócz)(Dr Arpad Pusztai MSc, PhD, FRSE)(Worm Corn Paper Must be Retracted) Det finnes en bok some heter "Genetic Roulette - The DOCUMENTED HEALTH RISKS of GENETICALLY ENGENEERED FOODS" av Jeffrey M. Smith (ISBN-13 978-0-9729665-2-8) Den anbefales på det varmeste. Den er skrevet slik at hvem som helst kan forstå og få et godt overblikk over innholdet, samtidig som tekniske data er presentert slik at en hvilken som helst forsker får alt som trengs får å få dybden i materialet. De av dere som kjenner politikere bør skaffe boken, se nærmere på den og ta den med å vise den frem slik at de som tror de fatter beslutninger i dette landet kan få skikkelig informasjon. Boken kan bestilles hos Altshop.no. Her er ett sitat fra innledningen i boken: "But the converging lines of evidence in this boook suggests, in fact, that GM crops are inherently dangerous and may be responsible for an unfolding health disaster. What is astounding, moreover, is the absence of research following up this mounting evidence and the continued dismissal of serious adverse reactions. It demonstrates a reckless disregard for safety by the biotech industry and by governmental bodies charged with regulating and ensuring the safety of their products." GMO mat vil i langt større grad gjøre seg bemerket med underskudd på næringsstoffer og overskudd på giftstoffer. Planter og dyr vokser utover det som er naturlig for dem og utover det som jordsmonn og næring gir grunnlag for. Hele poenget med å genmodifisere er å kunne sprøyte mer effektivt, og på annen måte bruke sterkere og mer effektive giftstoffer. Plantene genmodifiseres til å tåle det. Annen vegetasjon dør og avgir plassen til de genmodifiserte monokulturene. I noen tilfeller, som med industriell bomull, dør all annen vegetasjon, arbeidernes levetid reduseres, planter og dyr i nærheten muterer som om de skulle vært utsatt for radioaktivt nedfall. Slik får bomullsindustrien større avkastning. Koste hva det koste vil. Velg økotekstiler. Velg hamp. Velg Lin. Velg ull. Velg økologisk bomull. Etterspør - og gå hvis de ikke har. Gå sammen om og mas på de samme, uavhengige, butikkene. Bestill på nett. Et annet kjernepoeng med GMO er å endre planten slik at den ikke lenger kan frø seg selv - bøndene må da kjøpe såkorn eller stiklinger fra de samme firmaene som genmodifiserte i første omgang. De selger også de kjemikaliene plantene deres må ha for å kunne vokse og trives. Det er gode penger i både sykdom og mat. Sett sykdom og mat sammen i tospann for enda større profitt. Det er ikke profitt i god helse. Som en kuriositet kan nevnes at Monsanto, som gav oss Agent Orange under Vietnamkrigen, fronter GMO industrien. Monsanto eies av den samme lille klikken mennesker som eier over 95% av den farmasøytiske industrien. Ulv! Offentlig kunnskap Allment tilgjengelig kunnskap om mat er prisgitt allment rådende kunnskap om helse. Kunnskap om mat jobbes med av folk som trekker på samme informasjonsbaser og tenkesett som helsevesenet. Storting og regjering er prisgitt den medisinske ekspertisen i departementet. Resten av befolkningen forholder seg stort sett til de medisinske ekspertene som meningsutveksler i media eller blir spurt til råds av media for å belyse ulike tema. Universitetsutdannet ekspertise. (Se: Codex Alimentarius) Det aller meste av penger til medisinsk forskning verden over kommer fra den farmasøytiske industrien. Det meste av midler til såkalt uavhengige forskning kommer fra stiftelser eid av de samme som eier den farmasøytiske industrien. Til sammen snakker vi om nesten alt. Dette er også den kunnskapen landets helsepersonell er utdannet i. De som gir råd til politikerne om helse er utdannet med kunnskap som i stor grad er fremskaffet av den farmasøytiske industrien. Politikerne har selv avviklet muligheten til selvstendig å kunne vurdere innholdet i et helsevesen som bruker svimlende summer hvert år. Selvstendig forskning finnes knapt. De spredte forsøk som kommer frem etter selvstendige initiativ har en lang spissrotgang å gå før initiativtakeren har radbrekket hypotesen sin tilstrekkelig til å få finansiert forskningsprosjektet. Og befolkningen blir allment stadig sykere. Ulv! Vi må ta ansvar selv. Vi må tenke selv. Vi må handle selv! På begynnelsen av 1900 tallet ble det lagt frem en rapport for den amerikanske kongressen som er kjent som ”The Flexner Report”. Den er utarbeidet med penger fra Rockefeller Foundation (Lanctot, 1994). Den førte til at all rett til kunnskap omkring helse ble lagt til den farmasøytiske industrien og deres universitetsutdannede leger. For å sikre kunnskapens kvalitet og helsa til den enkelte av oss ble det sagt. Rapporten ble etterfulgt av en offentlig regissert heksejakt, ved hjelp av politi og rettsvesen, på alternative terapeuter. Før rapporten kom, så var for eksempel både akupunktur og homeopati like store disipliner som kjemisk medisin i USA. I dag er resultatet mildest talt en fallitterklæring sett i lys av din og min helse, mens sett i lys av det medisinske etablissementets prestisje og den farmasøytiske industriens profitt så er det en dundrende suksess. Til og med det norske Instituttet For Folkehelse (Folkehelsa) ble i sin tid opprettet og fullfinansiert av Rockefeller Foundation. For å fremme vaksinasjonsprogrammer og sterilisering av uønskede folkegrupper. Folkehelsa er privat og regnskapene er unntatt offentlighet begrunnet konkurransehensyn i vaksinemarkedet. Folkehelsa tilføres fortsatt betydelige midler fra Rockefeller Foundation - og den er statsstøttet! (Ertresvåg, 2008). Navnevalget til folkehelsa er besnærende, slik de gir seg ut i folks bevissthet for å være et offentlig organ. Valget er ditt Hvert eneste molekyl du tar inn i kroppen din må kroppen din håndtere. Hvert eneste molekyl som ikke nærer, tærer. Hvert eneste kunstig stoff må kroppen din håndtere. Hvilke stoffer avgir plastflasken til vannet du nettopp kjøpte? Hvilke stoffer avgir blikkboksen til den hermetiske ananasen? Hvilke stoffer avgir plastposen til de nye hendige boil-in-bag risposene? Visste du at plast avgir flere molekyler når den utsettes for varme? Økologisk mat har betydelig flere næringsstoffer per gram en industrielt dyrket mat. Økologisk mat er betydelig renere enn industrielt dyrket mat. Økologisk mat er mat som nærer istedenfor mat som tærer. Velg økologisk og vokt den økologiske kvaliteten med ditt liv. Livet ditt har industrien alt spilt som innsats uten ditt samtykke. Det er åpenbart at vi i dag ikke kan ikke overlate til myndighetene å kvalitetssikre for oss. Vi må ta det hele og fulle ansvar selv. Det kommer stadig vekk forslag som forsøker å underminere den økologiske standarden. Hva med bare litt kunstgjødsling, for det er jo ikke så farlig, vi klarer jo ikke å levere nok økologisk mat til å dekke etterspørselen, så... Eller hva med kobbersprøyting av epletrær - det er jo heller ikke så mye å snakke om. Bortsett fra at kobber dreper. En tynn kobbertråd på mønet hindrer at det vokser mose på taket. Kobber brukes befruktningshindrende til kvinner. Spise det? Post Script Det var interessant at Per-Aslak Ertresvåg’s nye nok ” Sov, mitt lille Norge” kom i mine hender mens jeg holdt på å avslutte denne artikkelen. Jeg skriver etter hukommelse og mangler mange av de kildehenvisningene som jeg burde ha hatt, men les kapitlet i Ertresvåg’s bok som heter ”Mat som fiksjon”. Han er flinkere med kildene sine. Den anbefales på det varmest. Det er lite han skriver om det store bildet jeg ikke allerede vet en god del om, men han dokumenterer godt og utfyller. I tillegg har han mange svært interessante historier fra vårt lille Norge. Kunnskap som vi trenger for å treffe nye informerte valg og gjøre nye kompetente handlinger. nå! Kilder Per-Aslak Ertresvåg (2006) - ”Makten bak makten”, Koloritt, ISBN 82-92395-22-9 Per-Aslak Ertresvåg (2008) - ”Sov, mitt lille NORGE”, Koloritt, ISBN 978-82-92395-67-7 Ghislane Lanchtot (1994) - ”The Medical Mafia”, self published, ISBN 2-9807465-2-5 |
2009 © Lars-Roger Moe
LivingEarthAlchemy.com Denne artikkelen kan fritt gjengis. Økologisk mat i det offentlige rom EU har nå bestemt at økologisk landbruk (også i Norge) kan gjødsle med bløtgjødsel (møkk) fra industrife med 8kg totalnitrogen pr dekar. (Det vil si fra et halvt til over to tonn møkk avhengig av buskap.) Bløtgjødsel gir plantene en form for lett tilgjengelig nitrogen som kan minne om kunstgjødsling. Bløtgjødsling er en dårlig gjødslingsmetode som fjerner mikrodreneringssystemet i jorda. (Det vil si at meitemarken drepes og ikke lengre har en effekt i jordsmonnet - så kan vi jo lure på de andre småkrypene.) Med andre ord så har EU bestemt at økologisk landbruk kan drive med en gjødslingsform som forurenser med kjemisk kontaminert avføring fra industrife og som ødelegger og utarmer jordsmonnet. Dette er kjent kunnskap i relevante fagmiljøer. Noen vet med andre ord godt hva de gjør. Hvorfor? De som nå håndhever regelverket, de som fortsatt har en visjon, som fortsatt har kunnskap, finner at firkantede regleverk kommer i veien. De kan ikke gjøre sine jobber til matens og menneskenes beste. Verken i Debio eller i Mattilsynet. Debio ble i sin tid bygd opp av ildsjeler som sørget for en god minimumsstandard for økologisk jordbruk. Siden har de vært pådrivere for å flytte grensene i rett retning. Debio er nå tvunget inn under mattilsynet. Mattilsynet blir diktert gjennom EU. Mattilsynet åpner slusene for flere og flere kjemiske behandlinger av, og tilsetninger i, mat. De åpner også opp for prosedyrer som ødelegger næringsinnholdet i maten - og gjør den giftig. Som stråling. Samtidig forbyr de en rekke harmløse matvarer med fra god til ekstrem næringsverdi. Hvorfor? Det er hundrevis av sykdommer som kan knyttes direkte til mangel på mineraler. Dette vet den farmasøytiske industrien meget godt. Derfor har de med sin kontroll over kunnskap og forskning, med sin enorme hær av påvirkere fått forbudt eller reseptbelagt alle vitamin og mineraltilskudd med virksomme doser. Derfor får de forbudt flere og flere matvarer med et næringsinnhold som monner kroppen vår. Derfor ødelegges og forgiftes maten stadig mer før den når vår munn. Dette er Codex Alimentarius. Codex Alimentarius er den totalitære globaliseringsøkonomiens prosjekt for å knuse økologisk mat, forby mat som har næringsstoffer nok til å nære oss, og utslette all alternativ medisin. Codex Alimentarius er et offentlig og offisielt prosjekt i World Health Organisation. Det kommer nesten ingen ting frem i media - det er lagt et total(itær)t lokk på hele saken. Også i Norge. En sak som så fundamentalt handler om et målrettet angrep på ditt og mitt liv, på vår helse og helsetilstanden til Moder Jord som helhet. Hvordan kan det ha seg? Vi som vil ha mat, fremfor pent pakket gift, må stå sammen. Vi må finne løsninger som ivaretar hele kjeden fra jord til bord. Vi må skape disse løsningene selv. Det er ingen andre enn hver enkelt av oss som tar ansvar for en bedre verden. Hvilke visjon skal ligge til grunn for norsk mat? Visjonen om et humusjordbruk der hele jordsmonnet pleies og settes i stand til å levere fantastisk smak og næring til maten vår? Eller visjonen om et lukrativt folkemord? Hvem sin visjon skal vi ha i det norske regelverket? Oppslaget i Aftenposten mandag 23.02.09 er statistisk sett juks. Bioforsk Økologisk sier selv i en annen artikkel, skrevet av rådgiver Mona Ringnes, seniorforsker Sissel Hansen og direktør Turid Strøm, publisert på debio.no, at de ”har et annet syn enn det som ble formidlet i Aftenposten”. De sier: ”Flere medier har på bakgrunn av en firesiders artikkel i ”Mandagmorgen” stilt spørsmålet om økologisk mat er mer miljøvennlig, sunnere og dyrevennlig enn det konvensjonelle.” ”De ulike medieoppslagene henviser hovedsakelig til ett enkelt forsøk hvor økologisk, husdyrløs kornproduksjon med grønngjødsling som eneste næringskilde kommet dårligere ut enn konvensjonelt. Husdyrløs, økologisk kornproduksjon er en svært vanskelig produksjon og har ingen lang tradisjon innenfor økologisk landbruk.” ”Det er svært uheldig at det trekkes generelle konklusjoner om miljøeffekter av økologisk landbruk ut fra et forsøk og en driftsform.” Med bakgrunn i de ovenfor nevnte forhold så er det nærliggende å spørre: Er Aftenpostens angrep på økologisk mat et bestillingsverk? Sett i lys av at flere medier har utøvet slikt utslettende journalistisk håndverk er det også betimelig å spørre: Står vi overfor et koordinert angrep på økologisk mat og økologiske driftsformer? --- Denne artikkelen ble sendt Aftenposten om morgenen den 25 februar 2009 som ett debattinnlegg i møte med deres utfall mot økologisk mat på hele forsiden mandag den 23 februar. Etter lunch kom, forutsigbart nok, følgende svar: Kjære skribent, Vi takker for debattinnlegget du har sendt Aftenposten. Dessverre er den daglige tilstrømningen av nye manuskripter til debatt- og kronikksidene så stor - opp til 100 artikler - at vi er nødt til å si nei takk til det aller meste. Av denne grunn greier vi ikke å finne plass til din artikkel denne gang. --- Samme dag, 25 februar, etter å ha fått avslag fra Aftenposten sendte jeg artikkelen til Dagbladet. Klokken 1600 landet følgende epost i innboksen min: Mange takk for artikkel. Vi har stor pågang, og mottar hver dag opp mot 100 debattinnlegg. Vi kan ikke trykke alle, og denne gangen fant vi dessverre ikke plass til ditt bidrag. |