En pioner
Edward Bach ble født 24 September 1886 i Moseley, en liten landsby like ved Birmingham i England. Familien hans kom opprinnelig fra Wales. Familienavnet ”Bach” er walisisk, og uttales ”Batch”. Han ble immatrikulert ved Birmingham University 1906, Deretter bar det til University College Hospital i London hvor han avla medisinsk embetseksamen i 1912.
Bach begynte sin yrkeskarriere på University College Hospital der han hadde studert. Alt fra han var barn var han plaget av dårlig helse, og etter hvert som hans egen helse sviktet under sykehusets arbeidspress valgte han å åpne privat legepraksis i London. Han ble snart en etterspurt lege, men i takt med at pasienttilgangen økte så økte frustrasjonen hans. Han så ikke de forventede resultatene, og ble misfornøyd med de metodene han hadde lært. Han erfarte at legevitenskapen la for mye vekt på de fysiske kroppene mens de overså pasientenes menneskelige sider.
Bach lette etter andre innfallsvinkler i sin søken etter å hjelpe mennesker. Han fattet interesse for immunsystemets funksjon og vendte tilbake til University College Hospital som assisterende bakteriolog, samtidig med at han beholdt allmennpraksisen i London. Under første verdenskrig jobbet han både som forsker og lege, og drev seg selv til han stupte. Han ble reddet takket være en øyeblikkelig operasjon. Det gikk lang tid før han ble erklært frisk, uten at han av den grunn holdt seg unna sykehusets laboratorier.
På grunn av store omlegginger på University College Hospital begynte Bach i 1919 som forsker ved London Homoeopathic Hospital. Han kjente i utgangspunktet ingenting til homøopati og var skeptisk. Den skepsisen forsvant umiddelbart i møte med Samuel Hanemann’s bok Organon of Medicine. Homøopati ble grunnlagt av denne tyske legen på begynnelsen av 1800 tallet, og den er tuftet på de samme observasjonene som Bach selv hadde gjort. Han ble dypt imponert. Bach forsket frem flere nye homøopatiske midler, fortsatte legepraksisen sin i London - nå med homøopatisk medisin i stedet for kjemisk, og i tillegg hadde han en gratis praksis for byens fattige.
Bach sa opp forskerjobben i 1922 og startet sitt eget laboratorium. Nå fikk han mer fritid. Utendørstid. Han reiste til kysten eller gikk tur i Londons parker. Under en tur til Wales i 1928 fant han frem til sine tre første Flower Remedies: Impatiens, Mimulus og Clematis. Bach hadde sett hvordan han kunne dele inn folk etter personlighetstyper, og han prøvde ut de tre midlene han hadde funnet ut fra dette. Han fant at de hadde god effekt, og fikk forsøket publisert i et kjent homøopatisk tidsskrift. Han oppdaget også at han hadde evner som healer.
I 1930 valgte Bach å flytte til Wales for å systematisere observasjonene sine og utvikle flere midler. De neste årene vandrer han milevis omkring i Wales og sørøst i England på jakt etter nye Flower Remedies. Etter hvert ble det 38 av dem pluss komposittblandingen Rescue Remedy.
Edward Bach høstet etter hvert stor anerkjennelse for sin forskning; innen skolemedisin der han utviklet en rekke nye vaksiner, for eksempel influensavaksinen; innen homøopatien der han forsket frem flere nye midler. Men det han huskes for er livsverket: 38 Flower Remedies med et utrolig enkelt behandlingssystem.
I årenes løp fikk Bach mange tilhengere. Mennesker som han lærte opp så de kunne bruke midlene han utviklet både på seg selv og på andre. I 1934 flyttet han til Sotwell i Berkshire. Her kjøpte han et lite hus som blir kalt Mount Vernon. Edward Bach døde etter kort tids sykdom i november 1936.
Lars-Roger Moe
www.livingearthalchemy.com
Edward Bach ble født 24 September 1886 i Moseley, en liten landsby like ved Birmingham i England. Familien hans kom opprinnelig fra Wales. Familienavnet ”Bach” er walisisk, og uttales ”Batch”. Han ble immatrikulert ved Birmingham University 1906, Deretter bar det til University College Hospital i London hvor han avla medisinsk embetseksamen i 1912.
Bach begynte sin yrkeskarriere på University College Hospital der han hadde studert. Alt fra han var barn var han plaget av dårlig helse, og etter hvert som hans egen helse sviktet under sykehusets arbeidspress valgte han å åpne privat legepraksis i London. Han ble snart en etterspurt lege, men i takt med at pasienttilgangen økte så økte frustrasjonen hans. Han så ikke de forventede resultatene, og ble misfornøyd med de metodene han hadde lært. Han erfarte at legevitenskapen la for mye vekt på de fysiske kroppene mens de overså pasientenes menneskelige sider.
Bach lette etter andre innfallsvinkler i sin søken etter å hjelpe mennesker. Han fattet interesse for immunsystemets funksjon og vendte tilbake til University College Hospital som assisterende bakteriolog, samtidig med at han beholdt allmennpraksisen i London. Under første verdenskrig jobbet han både som forsker og lege, og drev seg selv til han stupte. Han ble reddet takket være en øyeblikkelig operasjon. Det gikk lang tid før han ble erklært frisk, uten at han av den grunn holdt seg unna sykehusets laboratorier.
På grunn av store omlegginger på University College Hospital begynte Bach i 1919 som forsker ved London Homoeopathic Hospital. Han kjente i utgangspunktet ingenting til homøopati og var skeptisk. Den skepsisen forsvant umiddelbart i møte med Samuel Hanemann’s bok Organon of Medicine. Homøopati ble grunnlagt av denne tyske legen på begynnelsen av 1800 tallet, og den er tuftet på de samme observasjonene som Bach selv hadde gjort. Han ble dypt imponert. Bach forsket frem flere nye homøopatiske midler, fortsatte legepraksisen sin i London - nå med homøopatisk medisin i stedet for kjemisk, og i tillegg hadde han en gratis praksis for byens fattige.
Bach sa opp forskerjobben i 1922 og startet sitt eget laboratorium. Nå fikk han mer fritid. Utendørstid. Han reiste til kysten eller gikk tur i Londons parker. Under en tur til Wales i 1928 fant han frem til sine tre første Flower Remedies: Impatiens, Mimulus og Clematis. Bach hadde sett hvordan han kunne dele inn folk etter personlighetstyper, og han prøvde ut de tre midlene han hadde funnet ut fra dette. Han fant at de hadde god effekt, og fikk forsøket publisert i et kjent homøopatisk tidsskrift. Han oppdaget også at han hadde evner som healer.
- ”Hans [Bach] sensitivitet ble etter hvert så utviklet at han kunne føle kvalitetene til en blomst ved å legge den på tungen, og slik vite hvilket sjelelig aspekt den svarte til.” (Myskja 2000)
I 1930 valgte Bach å flytte til Wales for å systematisere observasjonene sine og utvikle flere midler. De neste årene vandrer han milevis omkring i Wales og sørøst i England på jakt etter nye Flower Remedies. Etter hvert ble det 38 av dem pluss komposittblandingen Rescue Remedy.
Edward Bach høstet etter hvert stor anerkjennelse for sin forskning; innen skolemedisin der han utviklet en rekke nye vaksiner, for eksempel influensavaksinen; innen homøopatien der han forsket frem flere nye midler. Men det han huskes for er livsverket: 38 Flower Remedies med et utrolig enkelt behandlingssystem.
I årenes løp fikk Bach mange tilhengere. Mennesker som han lærte opp så de kunne bruke midlene han utviklet både på seg selv og på andre. I 1934 flyttet han til Sotwell i Berkshire. Her kjøpte han et lite hus som blir kalt Mount Vernon. Edward Bach døde etter kort tids sykdom i november 1936.
Lars-Roger Moe
www.livingearthalchemy.com